Nå er jeg operert!

Da var dagen her, jeg er endelig blitt operert. Helga va så sykt stress med 13 timers arbeidsdag både fredag og lørdag. Mandag ble brukt til siste innspurt på jobb før jeg blir borte en stund. Og tirsdag reiste jeg til Oslo. Så dette blir ett litt etterlengtet blogginnlegg - fra mobilen i litt neddopa tilstand.

Operasjonen gikk bra sa de. Sliter mye med luftsmerter i skuldre og brystet. Men ingenting som ikke er overlevbart. Skal ikke klage. De tar godt vare på meg på sykehuset og tvinger meg opp å gå for å få ut luften fra skuldrene. Men har ikk klart å spise eller drikke så mye ennå.

Sykt rart at det er gjort, jeg er operert. Nå skal mitt nye liv starte. Fra nå av blir ting bedre og lettere! 2018 kommer til å bli mitt favorittår. Kjenner det bare på hele kroppen.

Skal prøve å sove litt nå. Har sovet ca hele dagen, men er så trøtt og slapp. Prøver å ikke overanstrenge meg for mye, for da blir jeg kvalm og spyr. Men tenkte bare jeg skulle informere dere om ståa.

- K

Svar på spørsmålsrunden. Vekten min og bilder jeg ikke trodde noen skulle få se

Soundtrack: "CVBZ - Be Somebody (Unplvgged)"

 

Her kommer svarene fra spørsmålsrunden. Litt rart å sitte å "forsvare" seg selv men jeg har aldri snakket mye om vekt her før - fordi vekten min ikke har vært så relevant. Men greit, her har dere svarene dere som sier jeg ikke er overvektig eller ikke trenger denne operasjonen

 

Du har veldig fine lepper. Regner med det er fillers, hvor fyller du?
Har litt fillers i dem ja. Ikke fordi jeg hadde så små lepper fra før. Mest for å få de jevnere og mer proporsjonerte, en mer markert leppekant, få vekk "røykerynkene" rundt munnen. Fyller 1 ml rundt 2 ganger i året. Ba om 0,5 ml først, men hun mente at siden jeg hadde "mye" lepper fra før så kom det ikke til å utgjøre en forskjell siden det var så stort "leppeareal" å fylle ut. Så gjør det kun for å forbedre noe av det jeg liker best med meg selv, ikke for å se ut som halvparten av toppbloggerne. Det skal ikke se unaturlig ut synes ihvertfall jeg. Fyller hos Sissel på City Hud i Alta. Hun er kjempeflink, å er veldig flink til å få det til å se naturlig ut. 

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal ta operasjonen? Jeg skjønner jo hvorfor du skal ta den, men for meg så virker du helt normal vektmessig... Redigerer du bildene dine for å se mindre ut? For jeg ser bare en normal, sunn jente når jeg ser på bildene dine. Mener ikke noe slemt, jeg bare ser ikke det du ser.
Skjønner det. Men legger man ut bilder av seg selv der man selv ser overvektig ut? Jeg har ikke problemområdet like mye i ansiktet som kroppen. Veier over 100kg, men mest ligger på magen. Å den tar jeg jo ikke mest bilder av til bloggen akkurat. Jeg har en hormonforstyrrelse i kroppen som kalles Polycystisk Ovarialt Syndrom (PCOS). Som er en tilstand som er forbundet med insulinresistens og overvekt, spesielt rundt magen. Mange med PCOS sliter med å gå ned i vekt. Og om man klarer å gå ned en del slev, så går man alt opp igjen om man ikke slavisk følger dietter. Og dietter er ikke noe man skal leve på hele livet. Denne operasjonen kommer til å hjelpe meg til å kunne lytte mer til kroppen om når den har fått nok mat, kjenne på kroppen hva den absolutt ikke synes jeg burde spise og ikke minst nekte meg å overspise. For følelsene man sitter igjen etter å ha klart å gå ned 23kg på ett år, men går alt opp igjen på noen år er helt uutholdelig. Det trigger overspisingen min. 

Og om jeg redigerer meg tynnere så kan du se på bildene under her. Alt handler om riktige vinkler og hvordan man poserer, hehe. Blir jo gjerne en del bilder når man prøver å få til èt bra. Så her er noen bilder der poseringene og vinklene ikke fungerte og noen der de fungerte. Så får dere dømme selv. Prøver jo å ta bilder som gjør at jeg ikke ser ut som jeg veier over 100kg liksom.. Hvem gjør ikke det? Alle bilder redigerer jeg på telefonen, på grunn av det nye kamera mitt som gjør at jeg kan overføre bildene rett til telefonen. Finnes vel ikke en superfancy Photoshop til iPhone der man kan krympe seg selv? Redigerer huden glattere, lys, kontrast og skarphet. Men jeg lover, når jeg er operert å har krympet en del så kommer det før og etter bilder, uten klær. For det er uten klær problemet ligger. Dere kommer til å bli sjokkerte.. Er jo ganske flink å kle meg så jeg ser litt mindre ut. Funnet ut hva som fungerer, å hva som ikke fungerer. En av grunnene til at jeg alltid har cardigan eller jakker på. Uansett hvor varm jeg er. Det sjuler kroppen min litt. 

 


Bilde 1 hadde jeg aldri publisert, feeeeit.
Bilde 2 annen vinkel, men ser ikke like feit ut, spesielt i ansiktet.

 


Bilde 1 publiserte jeg på bursdagen min, grei vinkel. 
Bilde 2 hadde jeg aldri publisert. Man ser hvor bollete jeg er i ansiktet siden jeg ikke strekker ut halsen når jeg tar bildet.
Alle disse små tingene altså.. (kan være det kun er jeg som ser det?!)

 

Hvordan gikk du frem for å få operasjonen?
Før du i det hele tatt kontakter fastlegen din burde du gjøre mye research. Les deg opp på nett. Alle katastrofehistorier, men også alle de bra historiene. Du kan lett bli den som havnet i katastrofehistorien.. Etter mye lesing og mye tenking kontakter jeg fastlegen min i januar i år. Forklarte situasjonen. At jeg slet mye med som overspising og manglende livsglede. Var bekymret for ryggen min at den skulle starte å jobbe mot meg igjen. Redd for å få diabetes. At jeg har PCOS, og hvordan jeg har misslykket forsøkt å gå ned i vekt gang på gang. Å at jeg sliter mye med tung pust og høy hvilepuls. Og litt generelt om hvordan jeg hadde det som overvektig. Hvordan jeg ønsker å gjøre dette nå, selv om jeg er så ung og ikke den mest overvektige (ennå). Fordi huden ennå er litt elastisk og om jeg hadde ventet til jeg var typ 40 år hadde jeg nok vært større enn jeg er nå, å fare for ennå mer løs hud og andre livsstilsplager. Hun skrev ned alt jeg sa, å sendte en henvisning til Hammerfest Sykehus. Hun var enig i at en Gastrisk Sleeve kunne være en løsning. 

Etter henvisningen ble jeg innkalt til samtale med spesialsykepleier og ernæringsfysiolog i april. Vi snakket masse og jeg ble mer og mer positiv til en slik operasjon. De sa jeg kom til å få en innkalling i juni og august for samtale med spesialsykepleieren på nytt og samtale med lege i august. Sommeren gikk, å ingen innkalling kom. Hadde fått beskjed om at ventelisten var lang og at om jeg ble godkjent fra legen kunne det ta opptil 1 år før jeg fikk operasjon i Bodø. 

Snakket med en fra Alta som hadde brukt "Fritt Sykehusvalg" å valg Bærum siden de er veldig flinke og ikke minst at ventelisten var kortere. Så i juli ringte jeg Hammerfest å ba de sende henvisningen min til Bærum Sykehus, Vestre Viken. Fikk innkalling til startkurs og samtale med ny ernæringsfysiolog og kirurg 12.september. Dro dit, å var der nesten hele dagen. Under samtalen med kirurgen på slutten av dagen ble jeg fortalt at jeg kunne få operasjon før jul. Fikk nesten velge fritt når jeg ville opereres. Å valget falt da på 15.november. Mest fordi jeg er sykt "redd" for jula. Det er en høytid jeg alltid overspiser å sliter sykt med å komme meg tilbake til de faste rutinene etter. Så at jeg får minimage før jul er jeg sinnsykt glad for. Og at det tok under 1 år fra jeg tok kontakt med fastlegen min til jeg blir operert er jeg også sykt glad for. Så får vi bare se hvordan tiden etter operasjonen går. 

Fikk beskjed at jeg måtte starte på forkur 3 uker før operajsonen med 1000 kcal om dagen. Så her er jeg nå. Dag 18 av forkuren min. Gått ned 6,2 kg og håper veldig på å komme under 100kg før operasjonen.

 


Fremgangen min disse 18 dagene på forkur.

 

Er operasjonen noe som blir støttet eller går du gjennom privat klinikk?
Får operasjonen dekt. Har ikke mulighet til å ta opp et lån på 100.000kr for å ta denne operasjonen, så å måtte vente litt ekstra for å få denne dekt gjør meg ingenting. Har fått lest mye å forberedt hodet og kroppen en god del nå mens jeg har ventet. 

 

Jeg husker deg også fra tiden med Freddy og lurer på hva som skjedde etter det? Hvordan gikk du fra å (tilsynelatende) være lykkelig, til å slite som du gjør nå?
Å late som man er lykkelig via SoMe er ikke spesielt vanskelig. Man legger jo ut kun det man vil at verden skal se. Slet nok lenge før jeg i det hele tatt møtte Freddy for over 10 år siden. Men at forholdet med Freddy ikke var spesielt sunt kan jeg vel ikke legge under en stol. Vi var veldig flinke til å bryte hverandre ned, i stede for å løfte hverandre opp. Å slik skal det ikke være. Men kan ikke si at det forholdet hjalp meg så sykt mye mentalt. Men har lært veldig mye av det. Alt fra hva jeg fortjener, til hvor grensen min går. Hva jeg selv må jobbe med, og hvor mye man skal være villig til å ofre for å gjøre andre glad. Mye lå vel i det at jeg følte jeg ikke fortjente bedre, eller at ingen andre noen gang kom til å kunne være glad i meg. Siden han var der så kunne jeg like greit bare være med han siden jeg var så vant til nærværet hans og kjente han ut og inn. Men i lengden så fungerer ikke det. Jeg er veldig glad i han, å han er en god venn. Og jeg er glad jeg har hatt de årene sammen med han. Alle årene har fått meg til å åpne øynene og lært utrolig mye. Men det er alt. Nå er jeg klar for å elske meg selv litt høyere og finne en som elsker meg ennå høyere. En som ønsker å se meg lykkes og løfte meg opp.  

 

Tror du livet blir mye bedre når du blir tynnere?
Tror ikke jeg kommer til å våkne opp en dag å tenke "Shit så tynn jeg er nå, nå er jeg lykkelig". Men veien mot en bedre kropp kommer til å gjøre meg lykkeligre. Se hvordan kroppen min former seg til å bli slik jeg vil. Se resultater. Føle meg fin i klær jeg ellers ikke kunne gått med. Føle meg sexy naken. Og resultatene kommer til å gi meg selv en stor selvtillitsboost. Kanskje jeg klarer å komme meg ut av skallet mitt, slippe å sjule meg. Vise verden hvem jeg er og hva jeg er god til. Tørre å finne en mann som liker meg for meg. For det er noe jeg ikke får til slik jeg er nå. Jeg viser meg aldri naken for andre, lyset må alltid være av. Fryser til om noen stryker meg på magen. Jeg er altfor selvkritisk å slipper sjeldent folk inn under overflaten - mest fordi jeg er så redd for at de skal skuffe meg eller forlate meg fordi jeg ikke er bra nok. Og om det da skjer når jeg og kroppen min er på et bedre sted, så trenger jeg ikke å hate meg selv ennå mer på grunn av det. Fordi jeg vet at jeg er faen så bra! Det er det jeg tror kommer til å gjøre livet bedre. Føle meg friere fra eget selvhat. 
Men kommer ikke til å være sykt opptatt av vekta, så lenge kroppen ser bedre ut, energien er høyere og smilet mitt er mer ekte. Styrketrening er jo noe jeg elsker, og muskler veier jo litt. Dermed kan ikke vekt være noe jeg fokuserer mye på. 

 

Det var det, håper dere fikk noen svar på det dere lurte på. Legg gjerne igjen flere spørsmål jeg kan svare på senere. 

 

- K

 

 

     

Første dag som 27 og første spørsmålsrunde

Soundtrack: "Clean Bandit & Julia Michaels - I Miss You"

 

Da var dagen her. Nå har jeg levd i 27 år i denne verden. 06.november. Kommer garantert til å bare la denne dagen gå forbi uten fjas og mas. Hvert år glede jeg meg som en liten unge til bursdagen min. Men hvert år sitter jeg alene hjemme og føler at ingen andre bryr seg, og at bursdagen min like gjerne kunne vært uten en spesiell dato. 

Kanskje ikke så rart, det er jo kun en spesiell dag for meg (og mamma og pappa), ikke for resten av verden. For alle andre er det jo en helt vanlig dag. Så skjønner jo, er bare så irriterende at forhåpningene mine alltid er så høye. I år kanskje. Men etterhvert som årene går, starter man å lære. Så i dag orker jeg ikke å gjøre noe spesielt, eller håpe på noe utenom det vanlige. Det skjer bare på film uansett. Dette er en vanlig dag. Lik mandag som sist uke på jobb. Samme rutiner. Eneste forskjellen er at nå er jeg 27 år. 

 


Men har kost meg veldig i dag sammen med familie og noen 2 venninner. Spist kake for første gang på noe som virker som en evighet. Og fått mye fint. Noen få øyeblikk føler jeg meg veldig heldig. Spesielt når jeg har en bestevenninne som alltid er der. Marie ♥

 

Men det er sikkert noen spørsmål hengende i lufta for tiden. Så tenkte å sette i gang en spørsmålsrunde, så jeg kan svare på alt dere lurer på. Om for eksempel operasjonen, prosessen, psyken min, hva som foregår i livet mitt for tiden og i det siste. Uansett hva, spør meg. Om du lurer på noe men ikke vil si hvem du er, legg igjen en anonym kommentar med spørsmål. Kommer ett innlegg med alle svar snarest. Skal være 100% ærlig, lover. 

 

SPØRSMÅLSRUNDE!
Spør meg om alt du lurer på.

 

- K

Glamazone

Annonse


Soundtrack: "Sam Smith - Say It First"

 

Fikk noen spørsmål om hva jeg hadde på leppene i går. Det er min nye favoritt fra L'Orèal sitt samarbeid med Balmain. Vanligvis er jo liquid lipsticks det eneste jeg bruker. Men i det siste har leppene mine sårt treng litt fuktighet, så har egentlig bare unngått å bruke noe. Men så kom jeg over denne nye kolleksjonen til L'Orèal, og som den "merke fanatikeren" jeg er, måtte jeg nesten bare teste ut en. Greit med en leppestift som er myk og ikke gjør leppene tørrere enn de må på vinteren ihverfall. Og denne fargen var perfekt.

 

Liker at man kan bruke den til både jobb og fest, uten at det blir for mye . De andre fargene var enten for lyse, for mørke eller bare litt for crazy. Blå eller khaki grønne lepper er ikke helt min greie på jobb eller fest. Eneste minuset med vanlige leppestifter er at man faktisk må ha en lipliner for at den skal se bra ut over lengre tid uten å "blø" utfor. Og fant ut at MAC sin lipliner i fargen "Stone" og Kylie Cosmetics sin lipliner i fargen "Moon" er en perfekt match til denne. 

 




 

Fargen jeg bruker heter Glamazone.
Her får du kjøpt den billigre enn Norge.
Pluss at det er 3 for 2 på disse. Og gratis frakt. 

 

- K

 

     

Sultfølelsen og rutiner

Soundtrack: "Julie Bergan - Incapable"

 

Dette går riktig veien. Etter over godt over en uke med altfor lite kalorier, starter endelig kroppen og hodet å jobbe sammen. Alt er lettere. Både sultfølelsen, rutiner. Ja, til og med det å gå forbi godteridisken på butikken er lettere. Følelsen av sult er ikke like intens, selv om den fortsatt er der. Blir nesten litt glad når kroppen etter 2-3 timer faktisk gir meg beskjed om at nytt måltid må inn - eller at vannflaska må drikkes. Og rutinene er faste. Havregrøt til frokost, en bar etter 2-3 timer, shake til lunsj og suppe til middag. Og kvelds etter eget valg, men med lite kalorier. Pluss masse vann. Alt er det samme, dag ut og dag inn. Absolutt alt er så mye lettere med faste rutiner. Det gjør det vanskeligere å skeie ut. Som igjen gir meg så utrolig mye motivasjon til å fortsette.

 

Men på søndag skal jeg endelig få skeie litt ut. Har bursdag på mandag, så det blir kake og kaffe på søndag. Må ta feiring med familie og venner sammen i år. Kun for å ikke spise kake flere dager, haha.. Og ingen bursdagsfeiring med alkohol i år heller. Vann og vodka frister liksom ikke spesielt mye. Hangoversøndag uten junk hadde nok blitt det tyngste også. Så 2 kakestykker (kanskej 3...) på søndag skal jeg gi meg selv lov til å spise. Og prøve så godt jeg kan å ikke få dårlig samvittighet etterpå, eller få lyst til å kaste det opp igjen. Søtmagen min gleder seg ihvertfall veldig!

 



Ny favorittchoker fra Glitter. Så sykt fin! 



Fikk endelig ordnet vippene i går. Rart hvordan man glemmer hvor fint det egentlig skal se ut..

 

Fri-lørdag fra Glitter i morgen. Ikke fra City Scene. Men 2 fridager på en og samme uke fra Glitter da, det er luksus. Er lov når det ikke ble en eneste fridag sist uke. Skal endelig bli ferdig med Shameless håper jeg. Klarer ikke å se de andre seriene mine når jeg er så obsessed i en serie som denne. Den er så bra!!! Får ikke sagt det nok, alle må se den. Ok?

- K

 

     

My birthday is right around the corner

Soundtrack: "Ina Wroldsen - Stronger"
(Stemmen hennes, dere!)

 

It's that time of year again. Snart bursdag, snart jul. Greit å ha ønskelista klar siden shoppestoppet mitt hindrer meg liiitt fra å kjøpe alt som står på ønskelista for øyeblikket. Har sendt noen ønsker til lillebroren min som bor nært flere Sephora'er for tiden. Så forhåpentligvis tar han hintet!
Kan ikke si bursdagen min i år er noe å se frem til. 27 år liksom. Føles nesten litt feil. Så mye nærmere 30. Orker ikkeeee. Men får bare ta det som det kommer. Har ihvertfall mye å se frem til fremover. De siste årene av 20-årene blir forhåpentligvis mye lettere enn de første. Selvhat, usikkerhet, umodenhet. Ja, you name it. Det er det eneste som blir bedre med årene. Snart blir nok mitt syn på meg selv også litt bedre. Så kan 30-årene bare komme.
Men nå må jeg slutte å skrive om the big 30, det er ennå 3 år til, jeez. 

 



 


1. Huda Beauty, Desert Dusk Palette
2. Overzied skinnjakke fra Bik Bok
3. Trådløs støvsuger (kanskje jeg orker å støvsuge)
4. Benefit, Cheek Parade Palette
5. The Body Shop, Tea Tree Night Mask
6. Gavekort på Jetpeel hos hudpleier. 


 


  7. Skin Camilla Pihl, Exfoliating Face Scrub
  8. Skin Camilla Pihl, Cleansing Cream Foam
  9. Skin Camilla Pihl, 24k Gold Peel-off Mask (er snart tom..)
10. Ny skinntights fra Bik Bok, i en mindre størrelse. 
11. Skin Camilla Pihl, Anti-Age Serum
12. Skin Camilla Pihl, Anti-Age Day Cream
13. Skin Camilla Pihl, Anti-Age Eye Cream
14. Skin Camilla Pihl, Anti-Age Night Cream

 

Har lyst på cirka alt fra Camilla Pihl sin nye hudpleieserie. Har jo gullmasken fra før, men den er snart tom. Elsker den! Men har lest så mye bra om de andre produktene. Så noen av produktene hadde vært sykt herlig å få i gave. 

Noen som har prøvd dem?

 

- K 

 

     

Follow my blog with Bloglovin

Uka som gikk..

En liten oppsummering av denne uka:

 

Ukens sang:
Selena Gomez x Marshmello - Wolves
 
 

Ukens høydepunkt:
Startet endelig på forkuren før operasjonen som skjer om 17 dager. 1000 kcal om dagen. Både ukas høydepunkt - og ukas nedtur. Og ikke minst halloween! Gøy på jobb og gøy å sminke seg litt annerledes enn det vanlige - selv om jeg ikke er spesielt kreativ. 

 

Ukens nedtur:
Tenker på mat dagen lang. Første jeg tenker på når jeg våkner, og siste jeg tenker på før jeg legger meg. Sykt frustrerende å kun crave alt jeg ikke kan spise. Men har klar meg i en uke nå - så får bare fortsette. 

 

Ukens bilde:
Ett av de få bildene som ble tatt denne uka. Ble tatt dag 1 på 1000 kcal. Fortsatt optimistisk og fornøyd med egen innsats. Uvitende om den harde uka jeg har i vente. Følg med gjerne på Snapchat om dere vil følge med på ukene frem til operasjonen min, og etter.
Snapkoden min finner du her.

 

Ukens opptur:
Har gått ned 3kg denne uken. Vet at det er mest vann. Men det motiverer meg skikkelig til å fortsette - uansett hvor sulten jeg er. 

 

Ukens favoritt:
Havregrøt. Haha, sykt random. Men det er en av de få tingene jeg ser frem til hver morgen. Jeg elsker havregrøt!
Og Lifesum-app'en. Den har hjulpet meg veldig denne uka.

 

Ukens craving:
Skolebolle. Har så sinnsykt lyst på skolebolle, av alle ting. Hver eneste dag! Nesten til å bli gal av. 

 

Ukens irritasjonsmoment:
Har så lyst på nye klær. Men er i sparemodus, i tillegg er det jo lite vits å kjøpe klær jeg ikke passer om noen måneder. Eller klær jeg ikke passer nå, for å spare dem. For en tidligre klesjunkie, er det rart å ikke kjøpe nye klær. Gleder meg til å friske opp garderoben i New York i mai. Må reise med tom koffert altså, må ha alt nytt da. I hvertfall undertøy og jeans i tillegg til nye kjoler og topper. Lurer på hvilken størrelse jeg er da.. 

 

Ukens must-have:
Camilla Phil, 24K Peel Off Mask. Denne er fantastisk! Kommer ett innlegg om den snart. 

 

Ukens beste innkjøp:
2 for 65kr på Nutrilettbarer på Coop Extra denne uka, haha. Random. Hamstret inn siden jeg spiser blant annet 2 barer hver dag under denne forkuren.
 

Ukens tanke:
Motivasjonen er på topp. Etter kun en uke ser jeg fremgang. Både på kroppen og i tankemønsteret mitt. Må jo bare innse at dette er fremtiden min også. Må veie mat, telle kalorier, protein, fett og karbo etter operasjonen også. Og hvor mye lettere alt føles etter en uke. Jeg er i gang! Operasjonen nærmer seg med stormskritt. Snart er det min tur til å få et hjelpemiddel for å komme meg nærmere målet mitt om å kunne se meg selv i speilet og like det jeg ser. Snart er det min tur til å få en ny sjanse. 

 

- K

 

 

     

Sulten

Soundtrack: "Rita Ora - Anywhere"

 

Dag 3 er snart over. Sultfølelsen begynner å bli litt lettere å håndtere. Skulle egentlig starte på denne 1000 kcal dietten i dag. Men hvem klarer å starte på en onsdag? Mandager føles ut som en bedre dag å starte på. Så da startet jeg på mandag. 1000 kalorier er sykt lite. Og man legger jo ikke merke til hvor mye man egentlig spiser i løpet av en dag - før man faktisk må holde seg innenfor en viss grense. Å alt må veies og telles. Prøver å drikke mye vann for å fylle opp magen. Men det frister ikke så mye når hodet vil ha typ sjokolade.

De 2 første dagene har vært helt jævlig. Konsentrasjonen på bunn, hodet tenker kun på mat, mat, mat og atter mat. Magen rumler konstant. Kroppen er tom for energi. Vil bare krype under dyna med en gang jeg kommer hjem fra jobb. Heldigvis er motivasjonen ennå veldig bra. De få gangene jeg greier å tenke på hvor mye dette har å si for operasjonen, komplikasjoner er det lettere. Og ikke minst for å få kroppen vant til å få i seg lite mat.

Om nøyaktig 3 uker er jeg i Oslo. Da er det dagen før dagen. Helt sykt å tenke på. Kommer operasjonen til å bli vellykket? Kommer jeg til å gå inn i en matdepresjon? Kommer livssituasjonen min til å forbedres? Har så mange spørsmål. Men svaret får jeg ikke før jeg har fått minimagesekken min.

 


Ett lite mimrebilde fra min koseferie i Oslo denne sommeren da jeg koste meg med sushi på hotellrommet.. Åh, sushi er noe av det jeg craver mest akkurat nå!
 

 

Har mest lyst å kjøpe en stor pizza nå. Masse sjokolade og smågodt. Hive alt i meg å spy det opp igjen for å ikke kommer over 1000 kalorier. Høres kanskje ekstremt ut for noen, men dette har vært noe jeg hadde kunnet funnet på å gjøre om det ikke hadde vært for at operasjonen min er om 3 uker. Fristelsen ligger som et svart glorie over meg , og dette er kun etter dag 3 på denne dietten. Men er ganske sikker på at jeg kommer til å klare å ikke la meg friste. Har jo hatt noen måneder å tenke på alt rundt denne operasjonen. Innstilt hjernen på at mitt forhold til mat nå endres. Klarte jo å slutte å røyke, og det frister ikke lengre. Må nesten bare vente på at all mat slutter å friste. Så blir det lettere å leve igjen. Men kjenner allerde litt på denne smådeprimerte siden av meg som kommer frem hver gang jeg tenker på alt jeg vil spise.

Absolutt ALL mat frister nå. Kjøtt liksom - en saftig cheeseburger. Sushi. Eller kaker og boller. Gud... Tenker på mat dagen lang, jeg. Og kun mat som ikke er bra for meg. Er det mulig? Alt annet enn Nutrilett, agurk og tomat liksom. Må bare avsluttet dette innlegget nå. Er kun snakk om mat og min matfrustrasjon i dag. Dette burde være verd det! Sommerkroppen 2018 - her kommer jeg.. 

 

- K

 

 

     

Godteri til håret

Annonse

Soundtrack "Oceans - Deep Blue"

 

Er det noe jeg er helt håpløs på så er det å huske på ta vitaminer hver eneste dag. Det går i glemmeboka rett som det er. Kanskje fordi det er så sykt lett å glemme i en travel hverdag. Det som derimot ikke er lett å glemme er å ta dagens dose med SugarBearHair. Sykt rart, men ett av lyspunktene hver morgen er å ta to av disse før dagen kan starte. "Godteri" på morningen er alltid digg. 

Har gått på de nå i cirka 6 måneder, og kommer til å fortsette. Mest fordi håret etter den type operasjon jeg skal gjennom, kommer til å bli veldig tynt og ødelagt. Så for å forbedre håret før og etter operasjon tror og håper jeg disse kommer til å gjøre underverker. Kommer vel mest ann på om vitaminene taes opp like bra i kroppen på samme måte etter operasjonen. Noe jeg ikke er helt sikker på ennå. Det finner vi ut av når magesekken er operert. Har jo alltid hatt tykt og sterkt hår. Er vel derfor jeg er ganske redd for å miste mye hår og ikke minst miste fylten. Men en pris må man betale om man skal bli mere fornøyd med seg selv, I guess..

 

 

SugarBearHair inneholder vitamin A, vitamin C, vitamin D, vitamin E, vitamin B6, folinsyre, vitamin B12, biotin, pantotensyre, jod, sink, cholin og inositol. Det er multivitaminen sin det. Burde styrke mer en kun hårkvaliteten da håper jeg. Gummibjørnene er smaksatte med naturlig fruktekstrakt, kokosolje og en klype sukker. De er veganske for de som er det. Og man spiser 2 gummibjørner hver dag. Synd det kun er 2 stk, for noen ganger når jeg er søtsugen så frister disse så sykt mye - de er gode! 

 

 

Har lenge prøvd å få tak i disse, uten hell (Ja, jeg er frelst av Kardashians. For de jentene bruker disse - de reklamerer ihvertfall ofte for dem, hehe). Men da frakten på disse fra USA er helt sinnsykt dyr, særlig med toll og alt har jeg aldri blitt å kjøpe de før. Men nå får man kjøpt de i Norge!! Man får kun kjøpt de på Lyko. Har prøvd å søkt litt rundt andre steder for å se om jeg kunne fått tak i de billigre - men da er det kun eBay som blir ett alternativ. Å frakten er fortsatt skyhøy.

1 boks er litt pricey. Men Lyko har en kampanje på disse akkurat nå. Da tenkte jeg det var smart å tipse dere om de også. Har selv fått fylt opp lageret for en stund fremover på grunn av denne kampanjen. Også er det fri frakt på kjøp over 300kr. Helt perfekt! 

1 boks koster 339kr
3 bokser koster 865kr

(men du kan også spare 100kr ekstra om du følger linken under her)

 

Og jeg har en spesiell link til dere. Om du aldri har handlet på Lyko før så får du 100kr rabatt på ditt første kjøp, om du bruker denne linken. Da får du SugarBearHair ennå billigre.

 

Eller du kan bruke kupongen på noe annet. De selger blant annet Gerard Cosmetics - ett av mine favorittmerker.

 

- K

 

     

Uken som gikk

En liten oppsummering av denne uka:

Ukens sang:
Cezinando - Er Dette Alt ♥

 

Ukens høydepunkt:
Fikk endelig møte min nye lillevenn som kom til verden på torsdag ♥ Hjertet mitt renner over!

 

Ukens nedtur:
Har vært småsyk hele uka. Og har så sinnsykt mye å gjøre på jobb at jeg har ikke sjans til å være eller bli sykere. Er det teit å si at jeg gleder meg til jula er over? Slipper å grue seg til julerushet. Spesielt siden julerushet i år er ca rett etter operasjonen min. Blir jeg dårlig lenge etter operasjonen vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Har ingen plan B.. 

 

Ukens bilde: 
Bare fordi jeg ser så sykt glad ut, og fordi Christina er med ♥


Ukens opptur:
Osloturen med resten av butikksjefene i Glitter. 

 

Ukens craving:
Cola. Skikkelig. Har lyst på det hele tiden. Til og med til typ frokost. Gleder meg allerede til uka som kommer å jeg må slutte med blant annet Cola. Må finne en god erstatter. Asap.

 

Ukens must-have:
Elizabeth Arden Pro, Skin Perfecting Peel Pads. Har ikke skjønt hvorfor huden min har vært så sinnsykt kranglete for tiden. Før jeg skjønte at det var begynt å bli en stund siden jeg hadde sluttet med disse padsene. Nå er huden min sykt mye lettere å samarbeide med - selv etter under en uke, takk gud. For jeg var rimelig frustrert der en stund. Syrepads er det beste for min hud. Brukte Obagi sine før, men de var dyrere og var kun 30 stk i boksen. Disse er rimeligere og har 50 pads i boksen. Og de fungerer bedre da de er sterkere enn Obagi sine. Jeg kjøper mine her.

 

Ukens favoritt:
Shameless. Denne serien får jeg ikke nok av. Den amerikanske versjonen. sees!

 

Ukens irritasjonsmoment:
At jeg sliter så sykt med å komme meg på trening for tiden. Kommer til å være ennå verre de neste 3 ukene med kun 1000 kcal inn hver dag..  

 

Ukens beste innkjøp:
En "studio" mikrofon jeg kan koble til MacBooken min. Så jeg kan synge litt og ta opp sanger. Alle har vel hver sin tullehobby, hehe. 


Ukens tanke: 
Jeg er garentert en av de få en gastrisk-sleeve operasjon ikke fungerer på. Jeg er ment til å være stor for alltid. Klarer ikke en gang å se for meg hvordan jeg hadde sett ut med slank kropp og uten dobbelhake. 

 

- K

 

     

Ny energi

Soundtrack: "Chris Abolade - Mandag"

 

Akkurat det jeg trengte nå! På mandag dro jeg til Oslo. Mini kickoff med jobb på tirsdag. En dag full av nyeheter, inspirasjon og ikke minst ny energi. Årets høydepunkt hvert år er når alle butikksjefene endelig samles. Deler erfaringer, hyller hverandre og lærer nye metoder til en bedre og lettere arbeidshverdag. Fått sett alle nyehetene som kommer nå før jul. Og generelt fått mange nye idèer til hvordan jeg skal jobbe fremover.

November og desember blir helt crazy. Blir så mye å gjøre på jobb at jeg nesten skulle ønske jeg kunne utsatt operasjonen litt. Men kan ikke, må bare ta det som det kommer. Håper bare jeg ikke er dårlig lenge etter. Slik at julehandelen og jobb går smuud.

 


Kris og Chris ♥

Denne dagen ga meg så utrolig mye - trengte virkelig dette nå. Spesielt godt var det å endelig få være med Christina igjen ♥ Og om 7 måneder til vi drar til New York sammen igjen! Denne jenta gir meg mest energi av alle. Synd vi er butikksjefer i forskjellige byer bare.. 


 

Sjekk disse nyhetene som kommer inn nå før jul. Kommer så mye fint!
Dette er mine favoritter:

 


Hallo, sjekk dette halskjede da!!!!! Jeg dør etter å få det inn, må ha det ♥

 

Nå har jeg endelig fått satt meg ned. Hodet er fortsatt på jobb. Er så sykt mye å gjøre for tiden at jeg blir helt kokko. Nå må jeg bare koble litt ut. Se Shameless. Ikke tenke mer jobb. Få hvilepulsen ned og legge meg. Ny dag i morgen. Blanke ark. 

- K

 

     

Rings for life

Annonse

Soundtrack: "Sondre Justad - Ingenting"
 

Favorittringene mine er fra Glitter. De er ekte sølv, da jeg kun bruker ringer i ekte sølv. Mest fordi jeg blir så sinnsykt raskt misfarget på fingrene av uekte ringer. Vasker jo hendene en del ganger om dagen, så skjønner jo det. Så å legge igjen litt ekstra penger for ringer som faktisk holder seg fine å ikke blir misfarget sparer jeg jo mer på i lengden enn å kjøpe nye uekte ringer hver gang de blir slitte. Så man kan godt si at det er som julaften hver gang vi får inn nye ringer i ekte sølv på jobb. Det er mange fine inne nå. Liker å mixe flere ringer sammen, mest fordi jeg liker alle like godt og vil bruke alle hele tiden. Men også fordi jeg pynter meg heller med ringer enn smykker. 

 



Ringene fåes kjøpt her. Eller i nærmeste Glitterbutikk.

 

- K

 

     

Glitter i håret og kake i magen

Soundtrack: "Astrid S - Think Before I Talk"

Denne helga har gått i ett.


Fredagen gikk med til 13 timer jobb. Kjente meg ør og smådårlig fra midten av dagen, å feberen tok meg i løpet av kvelden. Synd for meg, for det var 90's party fredagskvelden på jobb. Ett av de største arrangementene våre i året. Dermed var det ingen kjære mor, måtte jobbe. Greit nok - satt bare. Men kjente at alle muskler i kroppen gjorde vondt og lunta var veldig kort. Småsnakk eller tull fra vimsete og fulle Altaværinger sto ikke øverst på lista, for å si det slik. Men 90's festen var gøy å få med seg. Aqua Renee, Alice Deejay og 666 for eksempel. Men etter showet var jeg helt ferdig. Dro rett hjem å lå med feber hele natta. Holdt på å fryse i hjel, eller svette i hjel. Aldri en mellomting. 

Lørdagen gikk med til å prøve å bli frisk. Hadde heldigvis fri fra Glitter. Men jobb på kvelden under en stand up. Var rimelig redusert og hadde kort lunte denne kvelden på jobb også. Rart hvor mye absolutt alt irriterer deg og suger energien ut av deg når du er i dårlig form - mens alle rundt deg er høy på alkohol. Dro hjem i tolv-tiden. Å satt i gang med baking. Søndagen skulle vi nemlig bruke på babyshower for bestevenninnen min ♥









Spacebuns og glitter i håret og kinnben må til når det er 90's.

 




Aqua Renee og Alice Deejay 

 

Søndagen har gått med til babyshower for Caroline ♥ Har vært der hele dagen. Vi har kost oss masse! Gleder meg  himla mye til å hilse på lillebaby om ikke så lenge. Og til å bli gudmor for andre gang. Det kribler i hele kroppen etter å få bli kjent med denne lille jenta som kommer snart. Til å få se henne vokse opp. Og ikke minst til å få oppleve bestevenninnen min som mamma for første gang. Mye å se frem til ♥ 

 








Mums, vi har kost oss i dag! ♥

 

Nå har jeg endelig tid til å ligge på sofaen å se på serier å nyte helga litt - før en ny uke setter i gang. Helga har gått altfor raskt. Å de få dagene igjen til jeg må starte på shakekur nærmer seg med stormskritt. Starter om 10 dager, 3 uker før operasjonen min. Smågruer meg litt kjenner jeg. Kristine med lite mat i kroppen fungerer rimelig dårlig. Men må bare holde ut.. Kroppen må jo bli vant til mindre mat fremover uansett. 

 

- K

 

 

     

Når blir man voksen?

Soundtrack: "Cezinando - Bilder På Veggen Jeg Aldri Ser På"



"Shit, du er snart 27 år. Du er ihvertfall voksen nå"
tenker jeg ofte. Og jeg gjør jo mye av det en så kalt voksen gjør; Blitt gjeldsslave og eier av leilighet og bil.
Lager matpakke til jobb hver dag. Setter opp budsjett hver måned. Betaler regningene mine før fristen. Vasker klær fordi jeg liker det, ikke fordi jeg må. 
Allikevel har ikke hodet mitt helt fulgt med. Føler meg fortsatt som en lost 20 åring som trenger hjelp til alt og ikke tar nok ansvar. Jeg elsker å feste, flørte, bruke pengene mine på alt som er unødvendig, og å være egoistisk og spontan. 

Da mamma var like gammel som meg hadde hun vært gift i 5 år og akkurat fått meg. Ferdig utdannet og klar for livet. Kan ikke si jeg føler meg likte "klar" for livet. Selv om man lever livet her og nå, er det akkurat som man går og venter på at det skal starte snart. "Når jeg har oppnådd det." eller "Når jeg blir 30." Akkurat som om man lever i startfasen ennå, der det som virkelig betyr noe ennå ikke har skjedd. Men det er kanskje ikke slik?! Jeg kan umulig være den eneste som har disse tankene om å være voksen....


 



Det nye kameraet er endelig kommet, så nå er det tid for litt bilder av det tryne her. 

 

-K
 

 

     

Fenty Beauty

Soundtrack: "Robin Schulz - Tonight And Every Night"

 

Endelig klar for min første anmeldelse på den nye bloggen. Er det noe jeg er flink å bruke penger på så er det kosmetikk. Heller det enn nye klær. Å kunne utforske og prøve ut nye produkter er en av høydepunktene i en ellers kjedelig og grå hverdag. Det å kunne endre utseende totalt ved hjelp av sminke er så fantastisk herlig når man sliter litt med selvbildet (bare synd den må av igjen når dagen er over, å ditt sanne jeg er tilbake...)



 

Nyeste produktene som dumpet ned i postkassa (eventuelt kom på jobb med DHL-mannen) var de produktene fra Rihanna sin nyeste kosmetikklinje; Fenty Beauty. Der som kjenner meg vet at jeg elsker Rihanna (Fenty) sitt samarbeid med Puma. Favorittskoene mine er fra dette samarbeidet.
Men over til sminken. Jeg bestilte meg det jeg var mest nysgjerrig på. Foundation, contour, kostene, highlighter og blottingpudder. Har testet dette ut en stund, å her er mine meninger om disse produktene. Hands up til Rihanna for å lage en kolleksjon med fokus på holde huden matt hele dagen uten anstrengelser. Og ikke minst å komme ut med 40 (!) forskjellige foundation-farger på sin første lansering. Fantastisk bra at alle hudfarger finner sin farge, lysest til mørkest. Til og med meg med den en av de lyseste hudtonene. Takk!

 


Full Bodied Foundation Brush:
Jeg er egentlig en trofast beautyblender-addict. Men i det siste har jeg prøvd å bruke koster til å påføre foundation med. Noen foundationer blir bare ikke flawless med beautyblender. Fenty Beauty-foundationen er en av dem. Denne kosten er nok laget for å bruke spesielt sammen med Pro Filt'r foundationen, fordi resultatet blir så sykt bra med denne. Lett å blende, og sykt lett å bygge opp dekkevnen med. En av de beste foundationkostene jeg har prøvd. 


Cheeck-Hugging Highlighter Brush:
Denne var jeg veldig spent på. Etter mange forskjellige anmeldelser på YouTube. Sammen med Killawatt highlighteren var den dødsbra. En av de mykeste kostene jeg har. Lett å påføre highligter akkurat der du vil ha. Både på kinnbena, neseryggen og i amorbuen. Men kan ha en tendens til å blende highlighteren litt for mye slik at den nesten blir borte jo mer du blender. Men kan jo så klart være highlighteren som gjør det også. 

 




Pro Filt'r Softe Matte Longwear Foundation i fargen 110:
OMG, dette er min nye favoritt foundation! Den dekker insane bra og holder seg matt hele dagen. Den føles utrolig lett på huden, og er veldig flytende i konsistens. Lett å bygge opp mer dekkevne uten at den kaker seg i alle rynker og sprekker. Når den tørker ser den matt ut, ikke tørr - bare matt. Ser ut som man allerede har påført pudder. Eneste dumme er at den tørker sykt raskt, så man burde ikke påføre den i hele fjeset flekkvis for så å blende den ut. Du må jobbe den inn gradvis utover hele ansiktet, og være ganske rask. Den påføres best med foundationkost, ikke beautyblender (viktig å få med seg). Denne satt som støpt en hel dag på jobb. Holdt seg matt og dekkende uten touch-up hele dagen. Fargen var nok liiitt lys til meg. Skulle nok hatt 120. Men den var utsolgt. Får kjøpe den i New York til våren heller. 

 




Killawatt, Freestyle Highlighter i fargen Trophy Wife:
Den berømte gull highlighteren som alle YouTuberne snakket om. Den er stunning! Men det er en glitterhighlighter, det må man være klar over. Den er full av glitterkorn. Passer nok best til spesielle anledninger enn hverdags. Kjempefin å bruke som øyenskygge også. Veldig pigmenter, men kan blir mer sheer om man blender nok. Trodde den ikke kom til å kle meg så godt siden jeg er så lys i huden. Men det gjorde den, og dette er en av favorittene mine for tiden. 

 


Invisimatte, Blotting Powder:
Vi trenger alltid et bra blottingpudder i veska. Både på jobb og på fest. Påførte denne etter foundation før jobb i går, å var ikke shiny i t-sonen da jeg var ferdig 8 timer senere. Så sykt deilig med produkter man ikke trenger å freshe opp i løpet av dagen. Spesielt om man blir veldig oljete i t-sonen vanligvis. Så denne fungerer like bra som mitt MAC Prep+Prime settningpudder. Også er det transparent så det passer til alle hudfarger. 

 


Match Stix Trio. Conceal, Contour, Highlight i fargen Light 100
Disse er sykt kule. Hovedgrunnen til at jeg kjøpte de var fordi de sitter fast i hverandre med magneter (woops). Kjøpte fargen Light 100, som var den lyseste trioen. Man kan kjøpe de hver for seg også. Men tror det var billigre å kjøpe trioen. Har kun prøvd Anastasia Bevery Hills sine foundation/contour sticks før, å bruker de nå og da. Disse er nok litt samme opplegg. Eneste er at conceal stick er veldig tykk i konsistens. Dermed blir den litt dum å bruke som concealer under øynene. Ellers er den mørke fargen perfekt, og lett å blende. Den eneste som jeg tror ikke kommer til å bli så mye brukt er highlight sticken. Har ikke hatt så mange gode erfaringer med stick highlightere. De ødelegger foundationen og er vanskelige å blende. Har ikke prøvd denne så mye ennå siden jeg ikke vil ødelegge basen min, he he. Men den er nok som alle andre i samme sjangre. 

 

Har du prøvd noe av dette? 

 

Alle produkten er kjøpt på Fenty Beauty

 

 

- K

 

     

Hvordan oppnår man drømmen?

Soundtrack: "ZAYN feat. Sia - Dusk Till Dawn"
 

For en dag. For en uke som er i vente. Og ikke minst, for en måned som kommer nå. Er ikke klar. Ikke litt en gang. Psykisk sliten. Altfor mye som skjer nå, både på jobb og oppi hodet mitt. Kjenner bare at jeg trenger en pause, fra alt som skjer nå. Bare en dag uten å tenke på alt som kan gå galt, og alt som kommer til å gå galt. Opitimisten i meg har gjemt seg. Ser jo lyset i tunnelen, men så altfor langt borte. Trenger noe nytt nå. Ny utfordring. Nye muligheter. Nytt kapittel.

Alt ved denne byen her suger energien ut av meg. Å føle at hjembyen din ikke er den rette plassen for deg lengre er ikke en kul følelse. Spesielt ikke når du sitter i smørja med leilighet, ny bil, 2 jobber og familie. Flyttefoten i meg er så sykt klar for å flytte. På tide å fly fra redet, å ut i verden. En ny type jobb som ikke krever absolutt alt jeg har har selvtilitt og energi. Ønsker meg en jobb som kan forme meg til å være kreativ på andre måter. Jeg er en selger. En god selger. Men akkurat nå ønsker jeg å være alt annet.

Drømmejobben være å være selger, men på et annen måte. Jeg vil jobbe med internett. Promotering. SoMe. Skjønnhet. Musikk. Websider. Produsering. Produksjoner. TV. Skriving. Reklame. Men alt jeg ønsker føles veldig fjern å jobbe med i Finnmark. Lengter til en ny plass med nye mennesker. Lære nye ting. Bli tildelt nye utfordringer som ikke virker uoppnåelige. Føle at jeg mestrer noe og blir sett. Det er drømmen. Men hvor jobber man da? Å hvordan oppnår man noe når du bor så langt unna drømmen din?

 


Må bare komme meg gjennom dette året. La-det-gå-raskt.

- K

 

 

     

Kamera med WIFI

Soundtrack: "Cezinando feat. Chirag - Er Dette Alt"

Sykt gira her nå. Har akkurat bestilt meg nytt kamera! Fant i går ut at jeg orker ikke å være en blogger med speilrefleks lenger. Alt ved et speilreflekskamera er et ork. Det er stort og tungt å drasse med overalt. Orker så vidt å ta bilder hjemme med det. Såååå, jeg solgte det i dag. Woops. 

Det nye kamera jeg har bestilt meg er Olympus E-PL8 i hvit.
Kjøpte det her. Det er så sykt fint og ikke minst helt genialt.

♥ Det har innebygd wifi som kan overføre bildene til mobilen.

♥ Det er lite og kompakt til å ha med seg.
♥ Det har avtagbar blizt.
♥ Det har egen selfieskjerm.

♥ Man kan bytte objektiv på det.
♥ Det ser dødsbra ut.

 

Olympus PENFashion AccessoriesLeather CollectionsMALAIKARAISSCarola PojerVIENNA WEDEKIND


Olympus E-PL8

 

Gleder meg så sykt til å reise på ferie å ha dette rundt halsen. Hun jeg var med i New York i mars hadde et lignende kamera med seg. Bildene ble sykt mye bedre enn med iPhonen min.. Så, New York mai 2018 - du kan bare komme! At den har wifi var en av hovedgrunnene til at jeg valgte det. Så lettvint når du er på farta og ikke har tilgang til Mac'en å vil poste et bilde på Instagram for eksempel. Du kan også bruke mobilen din som fjernkontroll til å ta bilder med selvutløseren. Men slapp av, kjøpte ikke dette kameraet kun fordi jeg har begynt å blogge igjen. Har savnet et bra og ikke så stort kamera når jeg har vært ute å reist. Solgte mitt gamle kamera for å få råd til å kjøpe dette. Så fra og med neste uke blir det flere bilder her. Kanskje til og med litt bilder av meg selv.

 

Har du noen erfaringer med dette kameraet?

- K

 

     

Ønsker meg litt motivasjon..

Annonse

Soundtrack: "Highasakite - Keep That Letter Safe"

 

Selv om treningsmotivasjonen for tiden ikke er på topp, eller kroppen ikke føler seg så vel. Så er det så sykt deilig å tenke på hvor mye motivasjon jeg kommer til å få når kroppen og jeg starter å jobbe sammen igjen. Men det jeg gleder meg mest til er å passe inn i de sykt fine treningsklærne som er der ute. Nelly har jo et av de beste utvalgene. Kan sitte å bla og bla i flere timer å inspirere den treningsglade siden av meg. Selv om trening er den beste kuren mot denne mattheten jeg føler for tiden, så er ikke et treningssenter fult av folk til alle døgnets tider noe som frister spesielt mye. 

 

Men om ikke så veldig lenge så er jeg forhåpentligvis tilbake. faktisk tilbake. jobbe beinhardt. Både med selvkontroll, styrke og kost. Om jeg vil ha de resultatene jeg ønsker kan jeg ikke ligge på sofaen å gå ned i vekt. Ønsker meg jo en stram kropp. Mitt største tap er jo å miste formene mine; rumpe og pupper. De to er liksom de eneste tingene jeg ikke hater like mye som resten. For å ikke få så mye løs hud, har jeg bestemt meg for å trene masse mens jeg går ned i vekt. Da er det lettere å legge grunnlaget for hvilken livsstil man burde ha i alle år fremover etter en slik operasjon. Ikke tro at man slipper å jobbe for det. 

 

1. ADIDAS Caps 
2. KARI TRAA Ulll stilongs
3. STRONGER Treningstights
4. KARI TRAA Ulltrøye
5. ADIDAS blå Tank topp
6. ADIDAS Jakke
7. ADIDAS Tights
8. ADIDAS Beanie
9. ADIDAS Ziphood
10. ADIDAS by Stella McCartney Tank topp
11. ADIDAS Løpesko
12. CASALL Foam roller
13. CASALL Hoppetau

 

- K

 

     

Når hodet er et annet sted

Soundtrack: "Frida Amundsen - You Are Not Alone"

 

Du vet når du står på jobb, maska er tatt på og superselgeren i deg bare tar over? Inni deg river du deg i håret og vil bare låse deg inne på do med hodet mellom bena. Ikke smile (de overraskene bra falske smilene) lengre. Eller når du er på fest med mennesker du egentlig kjenner? Men du orker ikke tanken på smalltalk eller prøve å late som du koser deg. Du blir sittene stille og bare observere alt og alle rundt deg. Se hvor levende og frie de er. Du smiler litt så det skal se ut som at du tenker noe på noe fint eller nyter øyeblikker. Men inni deg raser alt sammen. Du føler du aldri klarer å bli slik igjen. Levende og fri i egen kropp. Du har aldri følt deg mer bortkommen. Nummen og trøtt. Trøtt hele tiden. Selv etter 8 timers søvn. Dagene går så sakte. Den eneste du ser frem til er å dra hjem å legge deg. Iskaldt soverom. Kald seng som blir varmere og varmere jo mer du krøller deg sammen under dyna. Det er det eneste du gleder deg til hver eneste dag. 

Selv når du er ute å reiser blir du slik. Du kan godt finne på å bare ligge på hotellrommet ditt alene en hel dag eller kveld fordi du må lade opp de sosiale batteriene dine. Du er en skikkelig partypooper når du for en gang skyld har fri fra jobb og de du er med vil ut ut ut og oppleve noe nytt. Du blir sjeldent kjent med nye mennesker. Du klarer ikke å bry deg om hvem de er eller hva de sier. Mest fordi du vet at du selv ikke klarer å åpne deg og la de bli kjent med hun jenta som er inni der. Inni den feite flodhesten. Tenker kun på hva de tenker og om hva de må synes om deg. Hvorfor skulle de synes du er morsom eller sjarmerende når du føler deg som alt annet. Før var du flinkere til å gi faen, drite deg ut og komme med teite kommentarer til alt. Er det det at du mister piffen med en gang fordi du vet at de kommer bare til å skuffe deg uansett. Er det fordi du gir opp for fort? 

Du har jo blitt avstøtt og dolka i ryggen ett par ganger. Så alt for mange ganger. Men kan jo ikke være på grunn av det heller? Virker jo som andre kommer seg videre og ikke overanalyserer hver eneste episode de har opplevd som nedbrytene i en evighet, slik du gjør. Som oftest er det eneste spørsmålet du sitter igjen med; "Hva kunne jeg gjort annerledes?". Du kommer opp med senarioer i hodet om hva du skulle sagt eller gjort for å endre ting. Hvorfor gjør du det? Du kan aldri ta tilbake ting som har skjedd eller blitt sagt (eller ikke sagt..)

De fleste ganger jeg trekker meg tilbake i sosiale sammenhenger - så sitter jeg og gjør akkurat dette. Prøver å fikse problemene i hodet mitt, fra fortiden. Tenker på alt som skulle vært sagt og gjort. Og alt du skulle gjort annerledes. Tenker så mye rart at jeg noen ganger skulle likt å sett alt jeg tenker nedskrevet. Shit, det hadde vært helt sykt. Hadde nok blitt litt av en bestselger. "Tankene til en veldig lukket person". 

- K

 

 

 

     

Dere får meg til å gråte

Soundtrack: "Ylva - Urettferdig"

 

Dette hadde jeg ikke forventet. For en overvelmende respons på mine to første innlegg. Innboksen min på både telefonen, messenger og IG har vært full av lange og korte beskjeder fra både venner, familie og ukjente. Har grått mine modige tårer mens jeg har lest gjennom alt. Er så utrolig godt å vite at det er så mange som har det slik som meg, og føler seg litt misslykket. Og at jeg har så mange som støtter meg. Det betyr så mye, selv om den eneste bekreftelsen jeg egentlig trenger er fra meg selv. Så tusen takk ♥ 

 

Men, denne bloggen er jo ikke laget kun for å skrive om alle de negative tingene som har skjedd de siste årene. Det skal dere vite, det har skjedd mye bra også:

 

  • Vant en tur til London i 2015 med jobb. 
  • Pusset opp kjøkkenet, det trengtes virkelig - spesielt etter en heftig vannlekasje i 2014.
  • Lært meg å legge akrylnegler i fjor, som har blitt en av mine største hobbyer for tiden (Den eneste dama i byen som la det slutta, så var pent nødt til å starte selv, men gjør det kun på meg selv da..)

 


Vært i USA to ganger på under ett år. Miami og New York. Var helt amazing!

 

  • Bestilt ny tur til New York i mai 2018, woops ♥
  • Tatt ny tattovering. Endelig begynt på min half sleeve.
  • Gått mange toppturer, alene. Det fungerer litt som terapi for meg. 

 

 


Fikk i 2014 endelig tak i en Proenza Schouler PS11 i hvit. En av mine favorittvesker!

 

  • Blitt gudmor til verdens fineste lille gutt. Og blir snart godmor på nytt til en liten jente ♥
  • Vunnet 1000kr i Nabolaget!!
  • Blitt altfor glad i liquid lipsticks og highlightere... 

 




Kjøpt min første bil. En knall orange VW Polo. Den heter Multe!


Er det noen spesielle temaer dere vil jeg skal skrive om? 

 




- K

 

 

     

Dette har skjedd..

Soundtrack: Sam Smith - Good At Goodbyes

 

2014:
Dette var året jeg slet mest med ryggen. Med prolapsen i korsryggen kom skoliose, stråling og smertekramper som gjorde at alt jeg ønsket å gjøre ble satt på pause. Det eneste jeg klarte å få til var å trene siden jeg var sykemeldt mye fra jobb. Klarte å sluttet å spise godteri og drikke brus i nesten ett år. Klarte faktisk å gå ned 21 kg. Kunne finne på å spise godteri, men spydde det opp igjen hver gang. Skjedde kanskje 1-2 ganger i måneden. Jeg følte meg fantastisk, til tross for at jeg gikk rundt med smerter hele tiden. Var helt avhengig av smertestillende hver morgen og kveld. Men ble til slutt nødt til å slutte å ta tramadol hver dag siden jeg ikke merket effekten av 2 piller etter å ha gått på det nesten hver dag i 6 måneder. Denne sommeren ble jeg tilbudt en høyere stilling på Glitter også. Butikksjef. Denne stillingen har jeg fortsatt. Er helt fantastisk at de hadde tro på meg selv om jeg slet med ryggen og var mye sykemeldt. 

 

2015:
Ett av de beste årene på lenge. Først og fremst fordi jeg endelig ble operert i ryggen. Veien tilbake etter operasjonen var over all forventning. Tenk deg å ha gått rundt med de samme smertene i 2 år. De har vært der så lenge at du tenker ikke over de lengre, du har godtatt det. For så å legge deg på et operasjonsbord å sove i en time. Våkne opp, reise deg opp å ta på deg sokkene dine uten hjelp. Gå på do uten å legge deg på gulvet først på grunn av smerter. Absolutt alt av smerter, stråling og skoliose var borte etter denne ene timen på operasjonsbordet. Føltes ut som jeg hadde vunnet i lotto. 

 

2016:
Ett av de ikke helt gode årene. Selv om kroppen fungerer igjen, og jeg er tilbake i 110% jobb. Etter 2 gode år med trening og ikke så mye overspising nådde jeg bunn igjen. Hadde aldri overskudd til å trene etter jobb. Overspisingen kom tilbake og til et helt nytt nivå. Prøver desperat å kaste opp mat for å unngå å legge på meg. Men klarer ikke. Legger på meg alle de 20 kg jeg i 2014 hadde klart å gå ned. Føler meg veldig alene. Søker trøst i mat. Selvskader kroppen min med mat. Og er fult klar over det. Er jeg sammen med andre spiser jeg i smug. Vil ikke at de skal se det. Prøver igjen å kaste opp. Gråter mens jeg henger over doskåla med fingrene bak i halsen. Ønsker bare å passe inn og bli godtatt. Ønsker at noen skal se meg, å si at de skal hjelpe meg. Men hvem kan vel gjøre noe når du nekter å åpne deg opp for noen. 

 

2017:
Dette året er vendepunktet. Januar i år tok jeg ett valg som forhåpentligvis skal hjelpe meg. Jeg dro til fastlegen min å ba om hjelp. Jeg var knust. Var helt blottlagt og la frem hele historen min. Fortalte om spiseforstyrrelsen min. Jeg verken sulter meg selv, eller kaster opp alt jeg spiser. Jeg overspiser. Spiser i smug. Kjøper inn masse mat for å spise det opp med en gang, alene. Straffer meg selv, fordi jeg aldri er god nok. Det jeg trenger nå er å avslutte mitt forhold til mat. Mat skal kun være bensin til kroppen, ikke fylle opp nummenheten som bor i meg. Å nå skal det bli en realitet. 15.november skal jeg få en gastrisk sleeve. Ca 85% av magesekken min blir fjernet.  Å da starter det som kommer til å bli det vanskeligste. Alt må omstilles. Både i hodet og alle (u)vaner. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at denne operasjonen skal hjelpe meg. Hjelpe meg å finne fokus. Fokusere på alle små fremskrittene, bli bedre kjent med kroppen min. Kunne forme den til å bli slik jeg ønsker. Og behandle den som det tempelet den er.
Forskjellen fra denne operasjonen og ryggoperasjonen min er at alle problemer ikke er løst når jeg våkner. Når jeg våkner opp fra denne operasjonen er jeg fortsatt den feite flodhesten som la meg der. Ingenting kommer av seg selv. Dette er mitt hjelpemiddel til å få et bedre forhold til mat og forhåpentligvis hjelpe meg frem i livet. Har en drøm om at den dagen jeg kan se meg i speilet å like det jeg ser - vil jeg klare å løsrive meg fra denne suppa jeg sitter i nå. Komme meg ut verden, vise alle hva jeg er god for og fullføre alle drømmene mine. 

 

Trodde aldri jeg kom til å dele noe så privat igjen. Men det er som det er. 
Dette året har jeg lært mest om meg selv. Jeg trenger ikke andres bekreftelse, kun min egen. 
Dette er meg. Men alt skal bli bedre. Jeg lover. 

- K

 

 

     

Jeg er tilbake

Soundtrack: Disturbed - Sound Of Silence

Her er jeg igjen, nesten 4,5 år etter siste blogginnlegg. 
Mye har skjedd disse 4 årene. Jeg har jo blitt eldre. Å opplevd mer, funnet litt mer ut om meg selv og ikke minst lært hvordan jeg fungerer, og hva som ikke fungerer. 
Rett før jeg sluttet å blogge var jeg så stressa at alt gikk på autopilot. Alt som sto i hodet mitt var å kjøpe i nye klær - jeg kjøpte klær kun for å blogge om det liksom, hallo?! Måtte ta bilder før dagslyset ble dårlig, nytt antrekk hver dag for å ikke poste samme antrekk flere ganger.
Prøvde desperat å representere en verden som ikke var min egen.
Ikke for fem flate øre. 

Greit, jeg har blitt eldre. Men fy søren jeg har lært mye om meg selv de siste årene. Jeg har trekt meg mer tilbake. Funnet ut at den eneste personen jeg trives best med er meg selv. Føler meg så ukomfortabel i store grupper med mennesker. Selv om det er folk jeg kjenner. Det er akkurat som om de kan se hvor ukomfortabel jeg er, å kan høre alle de syke tankene jeg har i hodet. Vil bare dra hjem hver gang, være alene. Slippe å prate og å late som om jeg bryr meg om andres liv. Det eneste jeg gleder meg til når jeg står opp hver morgen er å legge meg igjen. Tror nok jeg sliter litt for tiden, mentalt. Gråter ikke eller er lei meg. Er bare nummen. Lenge siden jeg har vært så langt "nede" som jeg er nå.

Ikke fordi jeg er ensom, eller føler at ingen kan være like glad i meg som jeg er i dem. Eller fordi jeg jobber like mye som for 5 år siden, å cirka aldri har fri.
Ikke fordi jeg unngår å se meg i speilet hver gang jeg kler av meg. Og heller ikke fordi jeg sliter med overspising. 

Triggerpunktet er at jeg føler meg helt sykt mislykket. Har ikke selvtillit nok til å følge drømmene mine, å gjøre de virkelige. Det føles som om jeg står på stedet hvil, mens alle rundt meg utvikler seg og blir de personene de virkelig ønsker å bli. Flytter, utdanner seg, får seg drømmejobben, gifter seg og får barn. Alt de drømmer om. Selv om jeg ikke ønsker meg barn, så føler jeg fortsatt at de rundt meg som får akkurat det - lykkes i livet. De har fått til noe, oppnådd noe svært. De er helt rå. Hva i all verden skal jeg gjøre for å føle meg vellykket. Hva er lykke, om det ikke er ubetinget kjærlighet? 

Om nøyaktig 45 dager får jeg en ny sjanse. Ser veldig frem til det - eller, jeg ser frem til alt som kommer etter. Kanskje jeg får mot til å sparke meg selv bak og til å ta en sjanse. Bli den dama jeg har så lyst til å vise frem til verden. 

- K

 

 

     

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017
kristinefargerik

kristinefargerik

27, Alta

Min vei mot livet jeg ønsker meg. Vil jeg en dag bli lykkelig i egen kropp og i eget sinn? Bli med på reisen da vel.

Follow

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits